Kommer du til å flytte tilbake til Stor-Elvdal? Du vil kanskje få et noe vagt svar hvis du stiller en videregående elev dette spørsmålet, men hvis du stiller spørsmålet: Hva skal til for at du flytter tilbake til kommunen etter endt utdanning så vil svaret komme raskt og kontakt: jeg må ha en jobb å gå til.
Hvis kommunen vår skal overleve i fremtiden må vi ha arbeid og tilby innbyggerne. Det er derfor viktig at kommunen aktivt jobber sammen med næringslivet for å gjøre hverdagen enklere for de som ønsker å satse i kommunen vår.
Stor-Elvdal Senterparti mener at kommunen skal satse på eksisterende og nytt næringsliv gjennom aktiv tilrettelegging og samarbeid. Er det noen som ønsker å satse i kommunen vår så skal kommunen gjøre alt de kan for å hjelpe disse enten det er med barnehageplass, boligtomt eller bredbåndtilkobling.
Hva var vi å tilby i kommunen vår? En oversikt over alle tilbud og ressurser kommunen har innen næringsliv og reiseliv ville kommet godt med for de som planlegger og vil noe i kommunen.
En skikkelig turistinformasjon er uhyre viktig for at turister skal stoppe på Koppang når de reiser gjennom Østerdalen og der har vi en stor utfordring. Hvordan få gjennomreisende til å ta turen innom sentrum? Stor-Elvdal Senterparti mener en skikkelig turistinformasjon både sør og nord i kommunen er viktig. Der vil gjennomreisende få en oversikt over hva kommunen har å tilby og hva de bør stoppe å se nærmere på gjennom sin ferd i Østerdalen.
Senterpartiet vil ikke bare utdanne arbeidstagere, de vil også utdanne arbeidsskapere. Vi vil gi elevene på ungdomsskole og videregående mulighet til å starte for seg selv og starten av starten er en ungdomsbedrift. Undersøkelser viser at sjansen for å starte sin egen bedrift øker betraktelig hvis man får opplæring på elevbedrift tidlig. Også her er det viktig at kommunen er tungt inne. Først for å informere om hva kommunen har å tilby så for å bruke kompetansen og tjenesten disse elevbedriftene har å komme med.
Kommunen:
Kommer du til å flytte tilbake til kommunen?
Ferdigutdannet student:
Njaaaa, kanskje!
Kommunen:
Vi har en jobb til deg, også har vi funnet ei boligtomt oppi Båserøsta hvor du kan bygge hus.
Ferdigutdannet student:
Je kjæm i morra!
6. september 2007
3. september 2007
Et positivt innslag i bygda vår
Stor-Elvdal Senterparti hadde tidligere i høst valgkampåpning på Midt-Østerdal Videregående skole, avdeling Koppang hvor vi ble fulgt rundt av rektor Odd Arild Strand. Skolen har økt de siste årene og har nå omlag 160 elever. Skole begynner også etterhvert å bli en betydelig arbeidsplass i kommunen. Utviklingen på Midt-Østerdal er gledelig for kommunen. Den fører til mange arbeidsplasser og det er positiv for bygda.
Det økende elevtallet er også positivt. SANN-prosjektet har bidratt til en god økning i elevplasser. Skolens størrelse sikrer alle elevene god oppfølging og det er noe elevene ser etter når de søker studieplass. Ungdommene sørger også for liv etter skoletid og mange av dem bidrar i fritidsaktiviteter kommunen tilbyr.
Mange av elevene er tilreisende fra andre steder i fylket og en stor del av dem bor på hybel. Det er viktig at kommunen tar ansvar for disse og introduserer dem for det vi har å tilby.
Men det er allikevel ikke tid for å lene seg bakover i stolen og glede seg over utviklingen på skolen for vi har enda noen områder som må forbedres. Bygget er i for dårlig stand og det begynner å bli lite plass på skolen så der må kommunen i samarbeid med fylkeskommunen se på alternative muligheter.
Senterpartiet har tidligere også tatt til ordet for å legge deler av førerkortopplæringen inn i skolen. Bil er viktig for ungdommen på Koppang og de som skal ta førerkort må nå enten til Elverum eller Tynset og dette er for langt. Det går med en hel skoledag for en dobbel kjøretime og dette fører til for mye fravær. En ordning utarbeidet med fylkeskommunen, skolen og kjøreskolene for å sikre at noe av opplæringen kan legges til skolen hadde vært positivt for de aktive ungdommene som trenger bil for å komme seg fra A til B.
En oppgradering av uteområdet har vært etterlyst av elevene lenge og der bør det gjøres noe. I tillegg er det viktig at disse elevene blir kjent med bygda og da spesielt næringslivet. Enten for å kunne se seg etter jobb etter endt utdannelse eller muligheten for å starte noe for seg selv.
Stor-Elvdal Senterparti er glad over utviklingen på skolen og lover å gjøre sitt ytterste for fortsatt vekst på skolen gjennom aktivt samarbeid og tilrettelegging.
Det økende elevtallet er også positivt. SANN-prosjektet har bidratt til en god økning i elevplasser. Skolens størrelse sikrer alle elevene god oppfølging og det er noe elevene ser etter når de søker studieplass. Ungdommene sørger også for liv etter skoletid og mange av dem bidrar i fritidsaktiviteter kommunen tilbyr.
Mange av elevene er tilreisende fra andre steder i fylket og en stor del av dem bor på hybel. Det er viktig at kommunen tar ansvar for disse og introduserer dem for det vi har å tilby.
Men det er allikevel ikke tid for å lene seg bakover i stolen og glede seg over utviklingen på skolen for vi har enda noen områder som må forbedres. Bygget er i for dårlig stand og det begynner å bli lite plass på skolen så der må kommunen i samarbeid med fylkeskommunen se på alternative muligheter.
Senterpartiet har tidligere også tatt til ordet for å legge deler av førerkortopplæringen inn i skolen. Bil er viktig for ungdommen på Koppang og de som skal ta førerkort må nå enten til Elverum eller Tynset og dette er for langt. Det går med en hel skoledag for en dobbel kjøretime og dette fører til for mye fravær. En ordning utarbeidet med fylkeskommunen, skolen og kjøreskolene for å sikre at noe av opplæringen kan legges til skolen hadde vært positivt for de aktive ungdommene som trenger bil for å komme seg fra A til B.
En oppgradering av uteområdet har vært etterlyst av elevene lenge og der bør det gjøres noe. I tillegg er det viktig at disse elevene blir kjent med bygda og da spesielt næringslivet. Enten for å kunne se seg etter jobb etter endt utdannelse eller muligheten for å starte noe for seg selv.
Stor-Elvdal Senterparti er glad over utviklingen på skolen og lover å gjøre sitt ytterste for fortsatt vekst på skolen gjennom aktivt samarbeid og tilrettelegging.
2. september 2007
Senterpartiet er miljøpartiet
Undersøkelser viser at mellom 20 og 30 % av de nasjonale klimautslippene kan påvirkes av kommunale tiltak og virkemidler. Senterpartiet vil blant annet at kommunen skal dekke sine varmebehov gjennom bioenergi, varmepumper, fjernvarme eller andre miljøvennlig løsninger. I tillegg bør kommunen se på mulighetene for å bytte ut den nåværende bilparken med en mer miljøvennlig bilpark.
Dette er noen av punktene Stor-Elvdal Senterparti nevner i sitt eget miljøprogram En grønnere kommune. Både Arbeiderpartiet og Bygdelista har punkter om miljø i sitt program og det er bra. Jeg mener at det viktigste ikke er hvilke tiltak som kommer, men at det faktisk kommer opp tiltak og at partiene både nasjonalt og lokalt er enig om at vi står ovenfor et klimaproblem, som vi må løse.
Senterpartiets viktigste prinsipp er å tenke globalt og handle lokalt og mener derfor at alle kommuner bør komme opp med en egen klimaplan. Når miljøet skal reddes bør alle delta.
Dette er noen av punktene Stor-Elvdal Senterparti nevner i sitt eget miljøprogram En grønnere kommune. Både Arbeiderpartiet og Bygdelista har punkter om miljø i sitt program og det er bra. Jeg mener at det viktigste ikke er hvilke tiltak som kommer, men at det faktisk kommer opp tiltak og at partiene både nasjonalt og lokalt er enig om at vi står ovenfor et klimaproblem, som vi må løse.
Senterpartiets viktigste prinsipp er å tenke globalt og handle lokalt og mener derfor at alle kommuner bør komme opp med en egen klimaplan. Når miljøet skal reddes bør alle delta.
1. september 2007
Den viktigste veien
Dere tenkte kanskje at jeg nå tenker på RV3, men det gjør jeg ikke. Jeg tenker på skoleveien!
Mange av kommunens yngste går på skolen hver dag, og det er viktig at de som ønsker det kan gå uten å føle seg utrygge langs veien. I Båserøsta har vi vært så heldig at vi får noen år siden fikk gang- og sykkelsti noe som gjorde skoleveien mye tryggere og enklere å ferdes på, men enda er det mye mer igjen. Langs Hansenmyra og veien ned til Vannstasjonsteien er for dårlig og der må det gjøres noe i forbindelse med trafikksikkerhetsplanen.
Men det værste er når godt over 300 elever kvart over to braker sammen oppe på skoleområdet. 300 elever, 3 store busser og alt for mange biler skal fremover og ut av skoleområdet samtidig og dette skaper alt for mange farlige situasjoner. Vi må gjøre noe med det!
Senterpartiet vil gjøre skoleområdet bilfritt og derfor gjøre dette til et miljøvennlig området hvor skoleelevene kan ferdes fritt blant plener, busker og benker uten å være redd for biltrafikken. En samlet stor parkeringsplass for alle tre skolene utenfor skoleområdet er en mulig løsning.
Barna er de viktigste vi har og vi skal ikke være redde for å sende de gående på skolen. Hvis barna vil gå til skolen, så skal de få lov til det - det skulle da bare mangle.
Mange av kommunens yngste går på skolen hver dag, og det er viktig at de som ønsker det kan gå uten å føle seg utrygge langs veien. I Båserøsta har vi vært så heldig at vi får noen år siden fikk gang- og sykkelsti noe som gjorde skoleveien mye tryggere og enklere å ferdes på, men enda er det mye mer igjen. Langs Hansenmyra og veien ned til Vannstasjonsteien er for dårlig og der må det gjøres noe i forbindelse med trafikksikkerhetsplanen.
Men det værste er når godt over 300 elever kvart over to braker sammen oppe på skoleområdet. 300 elever, 3 store busser og alt for mange biler skal fremover og ut av skoleområdet samtidig og dette skaper alt for mange farlige situasjoner. Vi må gjøre noe med det!
Senterpartiet vil gjøre skoleområdet bilfritt og derfor gjøre dette til et miljøvennlig området hvor skoleelevene kan ferdes fritt blant plener, busker og benker uten å være redd for biltrafikken. En samlet stor parkeringsplass for alle tre skolene utenfor skoleområdet er en mulig løsning.
Barna er de viktigste vi har og vi skal ikke være redde for å sende de gående på skolen. Hvis barna vil gå til skolen, så skal de få lov til det - det skulle da bare mangle.
Skoledebatt på Koppang
I dag var jeg på skoledebatt i Storstua sammen med resten av partiene utenom RV og Venstre. Elevene fra Midt-Østerdal Videregående skole er aktive elever alle sammen og var flinke til å stille gode spørsmål til alle sammen. Spesielt FRP hadde problemer med å svare på mange av de kritiske spørsmålene og det er gledelig å se at mange er kristiske til FRPs sentrale politikk. Det er ikke sammenheng mellom liv og lære i Frp.
Jeg er den yngste som står på liste i hele Stor-Elvdal og hvis Senterpartiet øker fra 3 til 4 representanter kommer jeg inn og blir den yngste som sitter i kommunestyret. Dette mener jeg er bra og viktig for ungdommen i kommunen. De trenger noen som snakker deres sak og forstår hvordan det er å være ung i kommunen i dag - og det gjør jeg.
Jeg er den yngste som står på liste i hele Stor-Elvdal og hvis Senterpartiet øker fra 3 til 4 representanter kommer jeg inn og blir den yngste som sitter i kommunestyret. Dette mener jeg er bra og viktig for ungdommen i kommunen. De trenger noen som snakker deres sak og forstår hvordan det er å være ung i kommunen i dag - og det gjør jeg.
15. august 2007
Virkelighetsfjerne forslag
Trafikksikkerhetsforslagene blir mer og mer håpløse og mer og mer virkerlighetsfjerne. Debatten rundt Sintef forsker Dagfinn Moes forslag om å heve aldersgrensen på førerkort til 23 år hadde akkurat roet seg da Trygg Trafikk foreslo å nekte ungdom under 25 år og kjøre i helgene, i nettene, og med passasjerer.
Jeg deler min bekymring med Trygg Trafikk for ulykkestallet blant ungdom er høyt og må ned. Men mer virkelighetsfjernt forslag en dette skal man lete lenge etter.
I min hjemkommune, Stor-Elvdal finnes det mange aktive distriktsungdom som er avhengi av bil for å komme seg fra A til B. Mange av dem har jobb siden av skolen og arbeidstiden faller ofte i helgene eller på kveldstid. Hvordan skal disse kunne klare og komme seg til og fra jobb? Mange av ungdommene er aktive og spiller ofte fotball eller driver med andre aktiviteter på kveldstid og disse burde strengt tatt ikke være avhengi av mamma og pappa for å komme seg til og fra trening. Forslaget fra Trykk Trafikk er et dødsstøt mot aktive og oppegående distriktsungdom som jobber for å skaffe seg arbeidserfaring og egen inntekt eller er aktive i den lokale klatreklubben.
Trafikksikkerhetstiltak må vi ha, men vi må ha tiltak som gjør det mulig for aktiv ungdom og leve normalt og være aktive. Ordningen "Hjem for en 50-lapp" er et godt tiltak som gjør at ungdom kan komme seg hjem sent om kvelden uten å måtte kjøre bil. Så fort Senterpartiet kom i regjering startet de prøveprosjektet Lappen som valgfag etter initiativ fra Senterungdommen. Det har resultert i et prøveprosjekt på 6 skoler som skal evalueres i 2009. En bedre opplæring, med flere og oftere kjøretimer vil være gode tiltak i seg selv.
Hvordan man kjører kommer ikke ann på om det er lyst eller mørkt ute, om det sitter to personer i baksetet eller om klokken er 11.00 eller 03.00. Det eneste som har noe å si er hva som er mellom øra til den som sitter foran rattet.
Jeg deler min bekymring med Trygg Trafikk for ulykkestallet blant ungdom er høyt og må ned. Men mer virkelighetsfjernt forslag en dette skal man lete lenge etter.
I min hjemkommune, Stor-Elvdal finnes det mange aktive distriktsungdom som er avhengi av bil for å komme seg fra A til B. Mange av dem har jobb siden av skolen og arbeidstiden faller ofte i helgene eller på kveldstid. Hvordan skal disse kunne klare og komme seg til og fra jobb? Mange av ungdommene er aktive og spiller ofte fotball eller driver med andre aktiviteter på kveldstid og disse burde strengt tatt ikke være avhengi av mamma og pappa for å komme seg til og fra trening. Forslaget fra Trykk Trafikk er et dødsstøt mot aktive og oppegående distriktsungdom som jobber for å skaffe seg arbeidserfaring og egen inntekt eller er aktive i den lokale klatreklubben.
Trafikksikkerhetstiltak må vi ha, men vi må ha tiltak som gjør det mulig for aktiv ungdom og leve normalt og være aktive. Ordningen "Hjem for en 50-lapp" er et godt tiltak som gjør at ungdom kan komme seg hjem sent om kvelden uten å måtte kjøre bil. Så fort Senterpartiet kom i regjering startet de prøveprosjektet Lappen som valgfag etter initiativ fra Senterungdommen. Det har resultert i et prøveprosjekt på 6 skoler som skal evalueres i 2009. En bedre opplæring, med flere og oftere kjøretimer vil være gode tiltak i seg selv.
Hvordan man kjører kommer ikke ann på om det er lyst eller mørkt ute, om det sitter to personer i baksetet eller om klokken er 11.00 eller 03.00. Det eneste som har noe å si er hva som er mellom øra til den som sitter foran rattet.
8. august 2007
Undervurderer folket
Det å snu flyttetrenden og få folk til å bosette seg i bygdene er ikke gjort på 1 2 3 selv om Lars Sponheim tror det.
Forskeren Georg Arnestad var i går ute og offentliggjorde en rapport som viser at det i 89 av 113 kommuner der Senterpartiet har ordfører er det flere som flytter fra enn til ville på NRK Sogn og Fjordane i går si lite om forskningsmateriellet som undebygger påstanden om at fraflyttingen kommer direkte av at det er SP som styrte i kommunene. Og etter det har mange av oposisjonspolitikerne kastet seg på bølgen i håp om å få så mye som overhodet mulig ut av saken. Både Siv Jensen og Lars Sponheim har vært ute og kritisert SP i håp om å overskygge det faktum at SP har bidratt til et løft i kommune-Norge.
Jeg synes Frp og Venstre skylder velgerne en unnskyldning. De Senterparti-ordførerne vi har rundt om i landet er valgt av folket. Og de er valgt av folket fordi de mener at de styrer kommunen best. Når Siv Jensen og Lars Sponheim går ut på denne måten stiller de et spørsmålstegn ved folks evne til å se sitt og kommunens beste og det er undervurdering av velgerne. Dessuten kan det tenkes at disse ordførerne er valgt fordi folket mente at de var best skikket til å snu fraflyttingen fra kommunene.
Senterpartiet ønsker å gi folket mulighet til å bo i kommunene og vi mener vi er på god vei med å skape en muligheten. Vi har styrket kommunen med 18 milliarder kroner samtidig som vi satser tungt på samferdsel og breibånd. Vi satser på psykiatritjenesten i kommunene og har bestemt at ingen lokalsykehus skal legges ned. Med Senterpartiet i regjeringen har kommunenes inntektsnivå økt med 14,5 milliarder kroner noe som betyr flere skoler og bedre sykehjem.
Arnestads forskning sier heller ingenting om kommuner styrt av andre partiet. Skulle vært spennende og hørt hvordan det sto til i kommuner der Høyre, Arbeiderpartiet eller Frp styrer. Arnestads forskning virker litt halvferdig for han ville neppe fått samme konklusjon hvis han hadde forsket litt mer og samtidig sett på Senterpartiets innsats i regjeringen.
Forskeren Georg Arnestad var i går ute og offentliggjorde en rapport som viser at det i 89 av 113 kommuner der Senterpartiet har ordfører er det flere som flytter fra enn til ville på NRK Sogn og Fjordane i går si lite om forskningsmateriellet som undebygger påstanden om at fraflyttingen kommer direkte av at det er SP som styrte i kommunene. Og etter det har mange av oposisjonspolitikerne kastet seg på bølgen i håp om å få så mye som overhodet mulig ut av saken. Både Siv Jensen og Lars Sponheim har vært ute og kritisert SP i håp om å overskygge det faktum at SP har bidratt til et løft i kommune-Norge.
Jeg synes Frp og Venstre skylder velgerne en unnskyldning. De Senterparti-ordførerne vi har rundt om i landet er valgt av folket. Og de er valgt av folket fordi de mener at de styrer kommunen best. Når Siv Jensen og Lars Sponheim går ut på denne måten stiller de et spørsmålstegn ved folks evne til å se sitt og kommunens beste og det er undervurdering av velgerne. Dessuten kan det tenkes at disse ordførerne er valgt fordi folket mente at de var best skikket til å snu fraflyttingen fra kommunene.
Senterpartiet ønsker å gi folket mulighet til å bo i kommunene og vi mener vi er på god vei med å skape en muligheten. Vi har styrket kommunen med 18 milliarder kroner samtidig som vi satser tungt på samferdsel og breibånd. Vi satser på psykiatritjenesten i kommunene og har bestemt at ingen lokalsykehus skal legges ned. Med Senterpartiet i regjeringen har kommunenes inntektsnivå økt med 14,5 milliarder kroner noe som betyr flere skoler og bedre sykehjem.
Arnestads forskning sier heller ingenting om kommuner styrt av andre partiet. Skulle vært spennende og hørt hvordan det sto til i kommuner der Høyre, Arbeiderpartiet eller Frp styrer. Arnestads forskning virker litt halvferdig for han ville neppe fått samme konklusjon hvis han hadde forsket litt mer og samtidig sett på Senterpartiets innsats i regjeringen.
27. juli 2007
Stemmerett for 16-åringer
Debatten om stemmerett for 16-åringer startet da barneombud Reidar Hjermann gikk ut og sa at 16-åringer bør få stemmerett og fortsatte da valgforsker Frank Aarebrot sa at 12-åringer burde få stemme ved lokalvalg. Etter det har både KRFUs Kjell Ingolf Ropstad og kommunal- og regionalminister Åslaug Haga vært ute og sagt sin mening om stemmerett for 16-åringer.
Før vi begynner å tenke på stemmerett for 16-åringer må vi se på en viktig ting og det er valgdeltagelsen blant førstegangsvelgere i dag. 55,4 % av de stemmeberettigede i alderen 18 til 21 år stemte ved stortingsvalget i 2005. Det var altså halvparten av landets ungdom som ble sittende hjemme når de fikk sjansen til å sette sitt preg på hvordan landet skulle styres og dette er en virkelighet som vi først bør rydde opp i før vi senker stemmerettsalderen til 16 år. For hvis 18-åringene ikke klarer å orientere seg i det politiske landskapet hvordan skal da 16-åringene klare det.
Og det er ikke sånn at de under 18 år ikke har innflytelse i det hele tatt. Mange ungdommer rundt om i landet har innflytelse gjennom elevråd og ungdomsråd og setter på sin måte farge på kommunepolitikken og utformingen av kommunen. Det finnes i dag mange ungdomsorganisasjoner ,hvor du ikke trenger å være 18 år for å være medlem, som aktivt jobber opp mot politikerne og regjeringen for å sette den politiske agendaen. Og de klarer det!
Det er skremmende å lese hvordan de forskjellige partiene i Norge ønsker å øke valgdeltagelsen og KRFU tar kaka med å foreslå stemmeplikt eller goder for de personene som stemmer. Hvis man bruker pisk for å folk til stemmelokalene svekker man demokratiet fordi man er avhengig av at de som faktisk stemmer vet hva de gjør og er sikkert på sitt valg, og de som jages til stemmeurnene vil ikke være 100 % sikre på hva de gjør. Skal man få velgerne ut av sofaen må man bruke andre virkemidler som ikke vil svekke demokratiet.
Før vi begynner å tenke på stemmerett for 16-åringer må vi se på en viktig ting og det er valgdeltagelsen blant førstegangsvelgere i dag. 55,4 % av de stemmeberettigede i alderen 18 til 21 år stemte ved stortingsvalget i 2005. Det var altså halvparten av landets ungdom som ble sittende hjemme når de fikk sjansen til å sette sitt preg på hvordan landet skulle styres og dette er en virkelighet som vi først bør rydde opp i før vi senker stemmerettsalderen til 16 år. For hvis 18-åringene ikke klarer å orientere seg i det politiske landskapet hvordan skal da 16-åringene klare det.
Og det er ikke sånn at de under 18 år ikke har innflytelse i det hele tatt. Mange ungdommer rundt om i landet har innflytelse gjennom elevråd og ungdomsråd og setter på sin måte farge på kommunepolitikken og utformingen av kommunen. Det finnes i dag mange ungdomsorganisasjoner ,hvor du ikke trenger å være 18 år for å være medlem, som aktivt jobber opp mot politikerne og regjeringen for å sette den politiske agendaen. Og de klarer det!
Det er skremmende å lese hvordan de forskjellige partiene i Norge ønsker å øke valgdeltagelsen og KRFU tar kaka med å foreslå stemmeplikt eller goder for de personene som stemmer. Hvis man bruker pisk for å folk til stemmelokalene svekker man demokratiet fordi man er avhengig av at de som faktisk stemmer vet hva de gjør og er sikkert på sitt valg, og de som jages til stemmeurnene vil ikke være 100 % sikre på hva de gjør. Skal man få velgerne ut av sofaen må man bruke andre virkemidler som ikke vil svekke demokratiet.
12. juli 2007
Ungdomslov
Den 13. juni leverte Ungdomslovsalliansen sitt krav til ungdomslov sammen med 4328 underskrifter og en liste på 20 organisasjoner til barne- og likestillingsdepartementet og statsråd Karita Bekkemellem Orheim. Det er morsomt å se at mange har engasjert seg i saken og formålet er veldig godt, men metoden derimot, den er feil.
Ungdomslovsalliansen mener at et lovpålagt ungdomstilbud i hver kommune vil føre til et godt ungdomstilbud over hele landet. Politikken om at alle skal ha lik tilgang uavhengig om hvor de bor varmer meg godt, men enda en lovpålagt oppgave til kommunene er ikke veien å gå. Kommune-Norge har allerede mange lovpålagte og trange A4-løsninger som ikke fungerer. Løsninger som er utformet av byråkrater i storbyen og som ikke har sammenheng i det hele tatt med hva brukerne og kommunen trenger.
En eventuell ungdomslov kan utformes på to måter:
- en veldig bred og lite konkret lov som sier lite om hvordan ungdomstilbudet skal være. Dette vil være positivt for kommunen kan da selv utforme tilbudet slik at det passer ungdommene best. Men på den andre siden åpner det for slurv og kommunene kan åpne et kjellerrom, henge en discokule i taket og kalle det fritidsklubb.
- loven kan være konkret og si noe om hva som er et ungdomstilbud og hvordan det skal være osv og dette gjør det vanskeligere for kommunene og smyge seg unna, men på den andre siden så vil en så konkret lov gi kommunene lite handlingsrom når ungdomstilbudet skal utformes og tilpasses de ungdommene som skal bruke det.
Intensjonen er som sagt utrolig god og det er på tide at vi har en debatt om ungdomtilbudet, men enda en lovpålagt oppgave som tres nedover brukerne er ikke veien å gå. Ungdommene må selv få være tilstede under utformingen og delta aktivt i planleggingen. Dette vil sikre at ungdomstilbudet brukes og at det passer ungdommene best.
Og hvor vil ungdommene nå fram? I det lokale kommunestyret eller hos byråkratene i Oslo!
Ungdomslovsalliansen mener at et lovpålagt ungdomstilbud i hver kommune vil føre til et godt ungdomstilbud over hele landet. Politikken om at alle skal ha lik tilgang uavhengig om hvor de bor varmer meg godt, men enda en lovpålagt oppgave til kommunene er ikke veien å gå. Kommune-Norge har allerede mange lovpålagte og trange A4-løsninger som ikke fungerer. Løsninger som er utformet av byråkrater i storbyen og som ikke har sammenheng i det hele tatt med hva brukerne og kommunen trenger.
En eventuell ungdomslov kan utformes på to måter:
- en veldig bred og lite konkret lov som sier lite om hvordan ungdomstilbudet skal være. Dette vil være positivt for kommunen kan da selv utforme tilbudet slik at det passer ungdommene best. Men på den andre siden åpner det for slurv og kommunene kan åpne et kjellerrom, henge en discokule i taket og kalle det fritidsklubb.
- loven kan være konkret og si noe om hva som er et ungdomstilbud og hvordan det skal være osv og dette gjør det vanskeligere for kommunene og smyge seg unna, men på den andre siden så vil en så konkret lov gi kommunene lite handlingsrom når ungdomstilbudet skal utformes og tilpasses de ungdommene som skal bruke det.
Intensjonen er som sagt utrolig god og det er på tide at vi har en debatt om ungdomtilbudet, men enda en lovpålagt oppgave som tres nedover brukerne er ikke veien å gå. Ungdommene må selv få være tilstede under utformingen og delta aktivt i planleggingen. Dette vil sikre at ungdomstilbudet brukes og at det passer ungdommene best.
Og hvor vil ungdommene nå fram? I det lokale kommunestyret eller hos byråkratene i Oslo!
24. juni 2007
Samferdselsministeren på besøk
Nå er det søndag og jeg sitter hjemme på Koppang i Østerdalen. Jeg sitter foran dataen inne på gutterommet som min mor gjorde om til roterom/pynterom etter at jeg flyttet i fjor høst. Selv om min mor har krydret rommet med pyntegjenstander, permer og puslespill er det fortsatt noen fnugg igjen av gutt i dette rommet. Mine permer med Donald står blant annet i bokhylla og pynterlig oppe på tre hyller står min samling av modellbiler som står å venter på at min ett år gammel nevø skal bli gammel nok til å kunne leke med dem.
Jeg har vært på Koppang og ladet batteriet siden tirsdag med et ganske vellykket besøk av samferdselsminister Liv Signe Navarsete på torsdag. Besøket startet på formiddagen med besøk på Atnasjø Kafe og nasjonal turistveg rondane. Turistvegen er planlagt ferdig i 2008 og mange gode og flotte plasser langs veien er allerede ferdig. Innovasjon Norge kunne i 2006 fortelle at 121 000 hadde besøkt nasjonal turistveg og dette er en økning på 15 % fra 2005. Driveren på Atnasjø Kafe kunne også fortelle om en eventyrlig økning de siste årene som har resultert i utbygging, satsing og ny optimisme. Dette er optimisme Stor-Elvdal trenger.
Nasjonal turistveg Rondane gir det lille bygdesamfunnet Stor-Elvdal en enorm god mulighet til å vokse, men det må satses.
Etter besøket i Sollia drog vi ned til Glopheim Kafe på Atna (et sted jeg håper de fleste av dere har hørt om før) hvor det ble snakket om høyhastighetsbane. En høyhastighetsbane gjennom Østerdalen vil bety ny optimisme og muligheter for næringslivet. Næringslivet som Stor-Elvdal er avhengig av for å overleve.
Besøket ble avsluttet nede på Riksveg 3. En vei som oppgjennom årene har brakt mye frustrasjon til Østerdalen, noe som også er forståelig. Veien er i for dårlig stand. Den er alt for smal og har alt for mye tungtrafikk. Men samferdselsministeren hadde ikke med seg noe penger til riksveg 3 denne gangen heller, noe som jeg mener er forståelig. Fylkestinget i Hedmark har ikke prioritert riksveg 3 og da kan ikke samferdselsministeren komme og overkjøre vedtaket. Gledelig er det å høre at Statens Vegvesen snart begynner på en ny strekning like sør for Atna. Nytt dekke og breddeutvidelse lik den som er ved Steinvika kommer godt med. Så er det bare å vente og høre hva som skjer med riksveg 3. En ting som er sikkert: noe må gjøres.
Jeg har vært på Koppang og ladet batteriet siden tirsdag med et ganske vellykket besøk av samferdselsminister Liv Signe Navarsete på torsdag. Besøket startet på formiddagen med besøk på Atnasjø Kafe og nasjonal turistveg rondane. Turistvegen er planlagt ferdig i 2008 og mange gode og flotte plasser langs veien er allerede ferdig. Innovasjon Norge kunne i 2006 fortelle at 121 000 hadde besøkt nasjonal turistveg og dette er en økning på 15 % fra 2005. Driveren på Atnasjø Kafe kunne også fortelle om en eventyrlig økning de siste årene som har resultert i utbygging, satsing og ny optimisme. Dette er optimisme Stor-Elvdal trenger.
Nasjonal turistveg Rondane gir det lille bygdesamfunnet Stor-Elvdal en enorm god mulighet til å vokse, men det må satses.
Etter besøket i Sollia drog vi ned til Glopheim Kafe på Atna (et sted jeg håper de fleste av dere har hørt om før) hvor det ble snakket om høyhastighetsbane. En høyhastighetsbane gjennom Østerdalen vil bety ny optimisme og muligheter for næringslivet. Næringslivet som Stor-Elvdal er avhengig av for å overleve.
Besøket ble avsluttet nede på Riksveg 3. En vei som oppgjennom årene har brakt mye frustrasjon til Østerdalen, noe som også er forståelig. Veien er i for dårlig stand. Den er alt for smal og har alt for mye tungtrafikk. Men samferdselsministeren hadde ikke med seg noe penger til riksveg 3 denne gangen heller, noe som jeg mener er forståelig. Fylkestinget i Hedmark har ikke prioritert riksveg 3 og da kan ikke samferdselsministeren komme og overkjøre vedtaket. Gledelig er det å høre at Statens Vegvesen snart begynner på en ny strekning like sør for Atna. Nytt dekke og breddeutvidelse lik den som er ved Steinvika kommer godt med. Så er det bare å vente og høre hva som skjer med riksveg 3. En ting som er sikkert: noe må gjøres.
23. juni 2007
Kanskje ikke det beste......
Jaja, kanskje er ikke tittelen den beste! Bildet er vel heller ikke noe bra og teksten om meg selv er vel egentlig ganske kjedelig. En lite fancy adresse er det også. Det lyser ikke akkurat opp av thaug.blogspot.com. Antageligvis kommer vel innleggene til å være rimelig kjedelig også.
Men jeg blogger da i det minste. Jeg gir dere muligheten til å lese mine noen ganger ganske rare tekster, men også noen ganger mine gode og gjennomarbeida tekster om hvordan jeg ser verden. Hvordan livet har blitt etter at jeg flytta hjemmefra og til den store byen og fikk drømmejobben.
Min blogg er nå åpnet, velkommen!
Men jeg blogger da i det minste. Jeg gir dere muligheten til å lese mine noen ganger ganske rare tekster, men også noen ganger mine gode og gjennomarbeida tekster om hvordan jeg ser verden. Hvordan livet har blitt etter at jeg flytta hjemmefra og til den store byen og fikk drømmejobben.
Min blogg er nå åpnet, velkommen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
