Stemmerett for 16-åringer

Debatten om stemmerett for 16-åringer startet da barneombud Reidar Hjermann gikk ut og sa at 16-åringer bør få stemmerett og fortsatte da valgforsker Frank Aarebrot sa at 12-åringer burde få stemme ved lokalvalg. Etter det har både KRFUs Kjell Ingolf Ropstad og kommunal- og regionalminister Åslaug Haga vært ute og sagt sin mening om stemmerett for 16-åringer.

Før vi begynner å tenke på stemmerett for 16-åringer må vi se på en viktig ting og det er valgdeltagelsen blant førstegangsvelgere i dag. 55,4 % av de stemmeberettigede i alderen 18 til 21 år stemte ved stortingsvalget i 2005. Det var altså halvparten av landets ungdom som ble sittende hjemme når de fikk sjansen til å sette sitt preg på hvordan landet skulle styres og dette er en virkelighet som vi først bør rydde opp i før vi senker stemmerettsalderen til 16 år. For hvis 18-åringene ikke klarer å orientere seg i det politiske landskapet hvordan skal da 16-åringene klare det.

Og det er ikke sånn at de under 18 år ikke har innflytelse i det hele tatt. Mange ungdommer rundt om i landet har innflytelse gjennom elevråd og ungdomsråd og setter på sin måte farge på kommunepolitikken og utformingen av kommunen. Det finnes i dag mange ungdomsorganisasjoner ,hvor du ikke trenger å være 18 år for å være medlem, som aktivt jobber opp mot politikerne og regjeringen for å sette den politiske agendaen. Og de klarer det!

Det er skremmende å lese hvordan de forskjellige partiene i Norge ønsker å øke valgdeltagelsen og KRFU tar kaka med å foreslå stemmeplikt eller goder for de personene som stemmer. Hvis man bruker pisk for å folk til stemmelokalene svekker man demokratiet fordi man er avhengig av at de som faktisk stemmer vet hva de gjør og er sikkert på sitt valg, og de som jages til stemmeurnene vil ikke være 100 % sikre på hva de gjør. Skal man få velgerne ut av sofaen må man bruke andre virkemidler som ikke vil svekke demokratiet.

Ungdomslov

Den 13. juni leverte Ungdomslovsalliansen sitt krav til ungdomslov sammen med 4328 underskrifter og en liste på 20 organisasjoner til barne- og likestillingsdepartementet og statsråd Karita Bekkemellem Orheim. Det er morsomt å se at mange har engasjert seg i saken og formålet er veldig godt, men metoden derimot, den er feil.

Ungdomslovsalliansen mener at et lovpålagt ungdomstilbud i hver kommune vil føre til et godt ungdomstilbud over hele landet. Politikken om at alle skal ha lik tilgang uavhengig om hvor de bor varmer meg godt, men enda en lovpålagt oppgave til kommunene er ikke veien å gå. Kommune-Norge har allerede mange lovpålagte og trange A4-løsninger som ikke fungerer. Løsninger som er utformet av byråkrater i storbyen og som ikke har sammenheng i det hele tatt med hva brukerne og kommunen trenger.

En eventuell ungdomslov kan utformes på to måter:
- en veldig bred og lite konkret lov som sier lite om hvordan ungdomstilbudet skal være. Dette vil være positivt for kommunen kan da selv utforme tilbudet slik at det passer ungdommene best. Men på den andre siden åpner det for slurv og kommunene kan åpne et kjellerrom, henge en discokule i taket og kalle det fritidsklubb.
- loven kan være konkret og si noe om hva som er et ungdomstilbud og hvordan det skal være osv og dette gjør det vanskeligere for kommunene og smyge seg unna, men på den andre siden så vil en så konkret lov gi kommunene lite handlingsrom når ungdomstilbudet skal utformes og tilpasses de ungdommene som skal bruke det.

Intensjonen er som sagt utrolig god og det er på tide at vi har en debatt om ungdomtilbudet, men enda en lovpålagt oppgave som tres nedover brukerne er ikke veien å gå. Ungdommene må selv få være tilstede under utformingen og delta aktivt i planleggingen. Dette vil sikre at ungdomstilbudet brukes og at det passer ungdommene best.

Og hvor vil ungdommene nå fram? I det lokale kommunestyret eller hos byråkratene i Oslo!