Stemmerett for 16-åringer

Debatten om stemmerett for 16-åringer startet da barneombud Reidar Hjermann gikk ut og sa at 16-åringer bør få stemmerett og fortsatte da valgforsker Frank Aarebrot sa at 12-åringer burde få stemme ved lokalvalg. Etter det har både KRFUs Kjell Ingolf Ropstad og kommunal- og regionalminister Åslaug Haga vært ute og sagt sin mening om stemmerett for 16-åringer.

Før vi begynner å tenke på stemmerett for 16-åringer må vi se på en viktig ting og det er valgdeltagelsen blant førstegangsvelgere i dag. 55,4 % av de stemmeberettigede i alderen 18 til 21 år stemte ved stortingsvalget i 2005. Det var altså halvparten av landets ungdom som ble sittende hjemme når de fikk sjansen til å sette sitt preg på hvordan landet skulle styres og dette er en virkelighet som vi først bør rydde opp i før vi senker stemmerettsalderen til 16 år. For hvis 18-åringene ikke klarer å orientere seg i det politiske landskapet hvordan skal da 16-åringene klare det.

Og det er ikke sånn at de under 18 år ikke har innflytelse i det hele tatt. Mange ungdommer rundt om i landet har innflytelse gjennom elevråd og ungdomsråd og setter på sin måte farge på kommunepolitikken og utformingen av kommunen. Det finnes i dag mange ungdomsorganisasjoner ,hvor du ikke trenger å være 18 år for å være medlem, som aktivt jobber opp mot politikerne og regjeringen for å sette den politiske agendaen. Og de klarer det!

Det er skremmende å lese hvordan de forskjellige partiene i Norge ønsker å øke valgdeltagelsen og KRFU tar kaka med å foreslå stemmeplikt eller goder for de personene som stemmer. Hvis man bruker pisk for å folk til stemmelokalene svekker man demokratiet fordi man er avhengig av at de som faktisk stemmer vet hva de gjør og er sikkert på sitt valg, og de som jages til stemmeurnene vil ikke være 100 % sikre på hva de gjør. Skal man få velgerne ut av sofaen må man bruke andre virkemidler som ikke vil svekke demokratiet.