Ungdomslov

Den 13. juni leverte Ungdomslovsalliansen sitt krav til ungdomslov sammen med 4328 underskrifter og en liste på 20 organisasjoner til barne- og likestillingsdepartementet og statsråd Karita Bekkemellem Orheim. Det er morsomt å se at mange har engasjert seg i saken og formålet er veldig godt, men metoden derimot, den er feil.

Ungdomslovsalliansen mener at et lovpålagt ungdomstilbud i hver kommune vil føre til et godt ungdomstilbud over hele landet. Politikken om at alle skal ha lik tilgang uavhengig om hvor de bor varmer meg godt, men enda en lovpålagt oppgave til kommunene er ikke veien å gå. Kommune-Norge har allerede mange lovpålagte og trange A4-løsninger som ikke fungerer. Løsninger som er utformet av byråkrater i storbyen og som ikke har sammenheng i det hele tatt med hva brukerne og kommunen trenger.

En eventuell ungdomslov kan utformes på to måter:
- en veldig bred og lite konkret lov som sier lite om hvordan ungdomstilbudet skal være. Dette vil være positivt for kommunen kan da selv utforme tilbudet slik at det passer ungdommene best. Men på den andre siden åpner det for slurv og kommunene kan åpne et kjellerrom, henge en discokule i taket og kalle det fritidsklubb.
- loven kan være konkret og si noe om hva som er et ungdomstilbud og hvordan det skal være osv og dette gjør det vanskeligere for kommunene og smyge seg unna, men på den andre siden så vil en så konkret lov gi kommunene lite handlingsrom når ungdomstilbudet skal utformes og tilpasses de ungdommene som skal bruke det.

Intensjonen er som sagt utrolig god og det er på tide at vi har en debatt om ungdomtilbudet, men enda en lovpålagt oppgave som tres nedover brukerne er ikke veien å gå. Ungdommene må selv få være tilstede under utformingen og delta aktivt i planleggingen. Dette vil sikre at ungdomstilbudet brukes og at det passer ungdommene best.

Og hvor vil ungdommene nå fram? I det lokale kommunestyret eller hos byråkratene i Oslo!