En start i feil ende

I forbindelse med lokaldemokratimeldinga som Kommunal- og regionaldepartementet skal legge frem senere i år, har kommunalministeren lagt forslaget om stemmerett for 16-åringer på bordet. Både barneombud Reidar Hjermann, Landsrådet for Barne- og ungdomsorganisasjoner og Unge Venstre applauderer forslaget, og mener at det så absolutt er på tide at 16-åringer skal få stemme.

Jeg er imot stemmerett for 16-åringer. Det politiske landskapet i Norge i dag er vanskelig å orientere seg i. Skillelinjene mellom partiene hviskes gradvis ut og mange av dagens politikere er mer opptatt av å spille et spill enn å være folkets representant. Media vrir budskapet og får den politiske debatten til å handle mer og mer om uenighet og mindre og mindre om problemløsning. Og kaste 16-åringene inn i denne debatten og be dem om å ta et valg vil være en fare for demokratiet for mange av 16-åringene vil ikke være i stand til å ta et valg.

Skal du kunne velge folkets representant skal du også kunne være folkets representant og jeg tror mange 16-åringer ville tatt muligheten å bli valgt inn i et kommunestyre eller fylkesting. Men jeg kan ikke komme på noe mer druknende for en 16-årings engasjement enn å sitte time etter time i kommunestyresalen og diskutere reguleringsplaner og skatteinngangen for året før. Spesielt for en 16-åring som ønsker å diskutere inngangsbilletten på den lokale fritidsklubben, åpningstidene i svømmehallen eller tilbudet Hjem for en 50-lapp. Dessuten er det en tradisjon at stemmerettsalder følger myndighetsalder.
Norge har også et problem som det ser ut til at kommunalministeren i dette tilfellet har glemt. Nemlig det at valgdeltakelsen blant dagens 18-åringer er skremmende lav og at 16-åringer skal få stemmerett kan jeg ikke forstå at skal kunne klare å heve valgdeltakelsen blant ungdommen.

Vi ønsker alle å styrke demokratiet og spesielt ungdoms deltakelse og engasjement, men vi starter i feil ende. Introduser engasjementet og innflytelsen heller til ungdom i starten av tenårene og gi de gode erfaringer rundt det å engasjere seg opp gjennom hele ungdommen og de vil frivillig gå til valgurnene og delta i demokratiet når de blir 18 år.
For det finnes mange flere muligheter for ungdom å engasjere seg enn å tvinge de bort til stemmeurnene dagen de fyller 16. Mange av Norges kommuner har egne barne- og ungdomsråd hvor ungdom selv velger hvem som skal være sine representanter. Ungdomsrådet kan i mange tilfeller for egen maskin holde arrangementer som konserter, turneringer, turer osv. De har også en liten pott med penger som de selv disponerer. I mange kommuner har representanter for ungdomsrådet faste plasser i kommunestyret med tale- og forslagsrett. Dessuten tviler jeg sterkt på at ordføreren kaster ungdommen ut av kontoret sitt hvis de en dag stikker innom for å si sin mening om en sak eller komme med et innspill til hva kommunen kan gjøre for å bedre situasjonen for ungdom.

På hver skole finnes det elevråd hvor representantene velges av skolen. Også her står elevrådene ofte fritt til å finne på egne ting og de har direkte kontakt med rektor og skolens ledelse. Også på fylkesplan har ungdommene egne utvalg. Kommuneloven gir også mulighet for at personer under stemmerettsalder kan være representanter i ulike utvalg og ungdom kan derfor bli representanter i skoleutvalget eller utvalget for idrett og kultur i kommunen.
Alle de sju partiene på Stortinget har ungdomspartier hvor ungdom kan melde seg inn å delta aktivt. Ungdomspartiene samarbeider mye med moderpartiet og er moderpartiet i regjering er sjansen for at et forslag fra ungdomspartiet blir gjennomført av regjeringen. Da er veien fra en 16-årings forslag til gjennomført politikk veldig kort og muligheten til å delta i demokratiet veldig stor.

Men det er dessverre noen utfordringer rundt ungdoms deltakelse og engasjement. Når ungdom i dag i tidlig alder velger å engasjere seg er det fordi de vil gjøre noe, de vil skape noe og være med på noe. Mange av ungdommene som tar på seg den oppgaven blir møtt med et vanskelig og tunggrodd byråkrati hvor det å underskrive papirer og ringe den lokale banken er viktigere enn å diskutere hvor den nye skateboardrampa skal ligge eller hvilke artister som skal bookes for neste konsert. Og det kan være ødeleggende for en ungdoms engasjement.
Mange av de engasjerte ungdommene møter surmuling fra lærerne når de ber om 10 minutter av norsktimen for å informere om den nye kantinedriften på skolen. Mange av ungdommene blir ledd av når de på et møte i kommunens kulturutvalg kommer med et spenstig forslag som er litt i spenstigste laget for de garvete kommunepolitikerne. Dette er fallgruver som vi må unngå og som kan føre til at ungdommens engasjement dør ut. Og da stemmer de i hvert fall ikke når de får lov.

For å styrke deltakelsen ved valg og for å styrke demokratiet så må man øke engasjementet og engasjementet starter mye tidligere enn dagen man får lov til å stemme. Det er derfor viktig at ungdommen får muligheten til å engasjere seg i ting de har lyst til å engasjere seg i, i tidlig alder. Da vil de stemme når den dag kommer!